Full støtte til Maren Haugli!

Det har stormet i det norske skøytemiljøet de siste dagene. Den ikke tilfeldigvis provoserende trener fikk sparken etter trakassering. Nå finnes det de som mener at vi har likestilling i Norge og at alt er bra. Kvinner er likestilte og har ikke lenger noe mer å kjempe for som kvinner. Det er budskapet FrP prøver å formidle hver 8. mars.

Spørsmålet blir da hver er egentlig likestilling? Likestilling er ikke en statisk tilstand som man enten har eller ikke har. Likestilling er blant annet avhengig av samhandling mellom mennesker. Og når mennesker av forskjellig kjønn ikke klarer å samhandle på en god på måte kan den ene oppleve dette som trakassering.

Hvis du er av den oppfatning at et OL-gull er viktigere enn menneskelig verdighet er du enten dårlig oppdratt eller så er det på tide å få hodet ut av sportssidene til VG. Skøyteløpere som nå sutrer over hvordan de skal gjøre det i OL får ingen sympati fra meg. Maren Haugli derimot som har mot til å si fra når det trengs har min fulle støtte!

Mer om flere soldater til Afghanistan

Fareed Zakaria som er skribent i Newsweek har et interessant innlegg om temaet flere soldater til Afghanistan. Han stiller også spørsmålet om vi trenger flere soldater. Han viser i denne sammenheng til at det i løpet av de siste 18 månedene har vært en tredobling av antall soldater som er sendt til landet. 40 000 nye soldater vil føre til en økning på 400 prosent siden 2008. Det er ikke antallet soldater som må endres det er vår strategi som må endres. Dette er hans hovedpoeng.

Dette er ikke ment som et innlegg mot deltagelse i Afghanistan. For den internasjonale militære tilstedeværelesen er nødvendig. Alle hjelpeorganisasjoner som er tilstede i landet påpeker at deres arbeid ikke hadde vært mulig uten den militære innsatsen. Dette alene er et godt argument for å være tilstede. Men diskusjonen må gå på hva vår totale strategi skal være både militært og humanitært. Mer humanitært og nok militært må være et mål. Mer militært er det mange som mener er feil strategi.

Sykelønn og sykefravær i vinden igjen

Full lønn under sykdom er igjen et omstridt og diskutert tema i Norge. Begynnelsen på diskusjonen har vel knapt begynt. I denne sammenheng er det interessant å lese hva spesialist i arbeidsmedisin Ebba Wergeland sier. Sykefraværet er i dag på omtrent samme nivå som da sykelønnsordningen ble vedtatt i 1977. Det eneste som har forandret seg er Stortingets mening om ordningen, hevder Ebba Wergeland.

Flere soldater til Afghanistan?

Det snakkes mye om flere soldater til Afghanistan. USA sine militære ansvarlige i landet vil ha flere soldater og NATO presser på medlemslandene for det samme. Hva som er den riktige strategien strides de lærde om. Senator John Kerry har i siste nummer av Newsweek skrevet en artikkel om problemene knyttet til å velge den riktige strategien og sammenligner USA sin deltagelse med krigen i Vietnam. Spørsmålet han stiller er om flere soldater egentlig er den riktige løsningen. Ville krigen i Vietnam ha vært vunnet om det bare hadde blitt sendt flere soldater?

Hvor dumme tror tv-stasjonene at vi er?

Da er nok en valgkamp over. Denne valgkampens tv-dekning og valgkampiver har vært både belyst og kritisert. Ble det for mye av det gode? Det kan hende. Det er i denne sammenheng ikke det jeg vil sette fokus på. Det jeg lurer på er om tv-stasjonene tror vi er dumme.

For et par valgkamper siden startet NRK som en gimmick ja og nei spørsmål i valgdebatten. Hvorpå debattdeltagerne ikke fikk lov til å si noe annet enn ja eller nei på spørsmålene som ble stilt. Prøvde de seg på noe mer ble de stoppet og hysjet ned av debattlederen. Dette kan kanskje fungere i den grad man stiller spørsmål som det finnes så enkle svar på. Da blir jo spørsmålet om det finnes så enkle spørsmål i politikken. Noen spørsmål finnes nok, mens andre igjen vil nok mene at det finnes mange slike spørsmål. Min erfaring er at de politiske problemstillingene folk er opptatt av fortjener mer enn et ja eller nei svar. Danner denne underholdningen et godt grunnlag for tv seerne å gå til valgurnene på?

I denne valgkampen slo NRK til igjen. Denne gang med håndsopprekning. Man kunne kanskje latt seg lede til å tro at det i en pedagogisk sammenheng hadde en funksjon. Men de som rakk opp hendene slapp ikke til med politikken. Dette er nå en side av saken. Den andre siden er at spørsmålene politikerne skulle rekke opp hendene på var av et slikt lavmål at de befant seg under ja og nei spørsmålsdebatten. På hvilken måte er spørsmålet om noen savner Carl I. Hagen et godt politisk spørsmål? På hvilken måte danner dette et grunnlag for en tv seer å gå til valgurnene på?

En sak er debattens form en annen er debattens innhold. Disse to temaene henger til en hvis grad også sammen. Men det er temaer som i liten grad har blitt belyst og andre overdramatisert og overvurdert. Det er ikke noe tvil om at spørsmålet om regjeringsalternativer og plan a og b var interessante spørsmål i denne valgkampen. Men var de virkelige så viktig? Burde alle debatter handle om dette? Og burde dette spørsmålet overskygge andre mer realpolitiske spørsmål? Til og med politikerne, av alle farger, prøvde desperat å si noe om politikken i valgkampen til tider i løpet av disse lite tilpassingsdyktige debattshowene. Men de slapp ikke til. Et tema som i en internasjonal finanskrise ikke slapp til var arbeidslivspolitikk. Et så viktig tema i en tid når arbeidsledigheten kan øke dramatisk ble nesten ikke berørt. Har tv seerne gjennom årets tv valgkamp fått et godt og dekkende bilde av det norske politiske landskapet?

Det interessante spørsmålet blir for meg: hvor dumme tror tv-stasjonene at vi velgere er? Tror de at vi ikke forstår noe mer enn et ja og nei svar? Hvis vi ikke har sett sammenhengen mellom forskjellige politiske saker før så hjelper denne debattform oss ikke noe videre. Håndsopprekning føyer seg inn i rekken av debattformer som i best fall er minimalt artige og langt fra politiske, og som verken er opplysende eller retningsgivende.

Det gjennomgående spørsmålet er om tv seerne har fått et godt grunnlag å velge parti på. Det tv-stasjonene bør gjøre er å spørre seg selv og omgivelsene om hvorvidt de har gjort jobben sin med dette som grunnlag. Har tv-stasjonene gjort jobben sin? I mitt syn har de gjort en dårlig jobb. De kritiserer politikerne for å ikke gjøre sin jobb. Nå er det på tide de ser innad i egne rekker med tanke på egne prestasjoner. Det vi virkelig trenger debatt om er debattens form og innhold.