FrP og demokratiet

FrP har i flere år, men kanskje spesielt den siste tiden, vist ovenfor omverden deler av sine udemokratiske holdninger. Det var ikke mye god ledelse, organisasjonspraksis eller demokratiske prosesser ute og gikk når tidligere partiformann Hagen skulle rydde partiet for uroelementer. Dette var en brutal utrenskingsprosess som står i stil med historiske og diktatoriske leder. Dette er på mange måter historie og det vil mest sannsynlig ikke skje igjen. Men det er tendenser ved partiet og dets tillitsvalgte som peker i fremdeles udemokratisk retning.

FrP har tydeligvis et ganske pragmatisk forhold til eget partiprogram. Både Hagen og Jensen har i debattprogrammer på tv snakket om innholdet i partiprogrammet på måter som tydeliggjør at det kan endres når som helst eller det behøver ikke følges til punkt og prikke. De har faktisk uttalt seg mye mer presist enn det jeg gjengir her. Det vitner om en manglende respekt for egen politikk og eget parti som ingen andre seriøse politikere hadde sluppet unna med. En politiker fra et seriøst politisk parti ville vært bort i mot kastet som partileder før debattprogrammet hadde vært over hvis den hadde komme med tilsvarende holdninger til eget partiprogram som det FrP lederne har gjort. Det er ikke bare useriøst. Det er udemokratisk. Partiprogrammet er partiets overordnede politikk og er et resultat av diskusjoner og vedtak fattet av medlemmer og tillitsvalgte på partiets landsmøte. Det er udemokratisk å ikke respektere og stå inne for den vedtatte politikken til eget parti.

Siv Jensen var forarget over pressedekningen under krigen i Gaza sist. Norge hadde to solidariske leger som ikke bare reddet liv men de fortalte også hva som skjedde innenfor den jernmuren som Israel hadde satt opp rundt Gaza. Ingen andre slapp inn og ingen informasjon slapp ut. Jensen mente på dette tidspunkt at de norske legene ikke burde få så mye tid og oppmerksomhet i mediene som de gjorde. Årsaken til dette var at den ene legen var et profilert medlem i et politisk parti. Det var selvfølgelig ikke FrP vedkommende var medlem i. Men en politiker med statsministerambisjoner som mener at mennesker ikke skal få slippe til i mediene fordi de er medlemmer i andre politiske partier enn en selv burde holdes langt unna alle viktige politiske verv.

FrP opplever å møte mye motstand for politikken sin. Det er kanskje derfor de også har et pragmatisk forhold til partiprogrammet. Det er kanskje godt å slippe å stå inne for alt det alle andre mener er feil hele tiden. De opplever spesielt sterk motstand fra fagbevegelsen. Dette har medført at FrP har sendt brev til LO hvor de ber LO komme med en offentlig beklagelse fordi en av organisasjonens tillitsvalgte har angrepet partiets politikk. Nå er ikke dette en uvanlig strategi for FrP. De klamrer seg til offerrollen i tide og utide. Men denne gangen synliggjør det noen holdninger som tydeligvis er sentrale i FrP. Det er noe udemokratisk over det å forvente at personer som synliggjør konsekvensene av partiets politikk må beklage offentlig at de gjør det. LO sitt svar til FrP er at de nå heller bør begynne å diskutere de politiske uenighetene i stede for å dekke over uenighetene gjennom å skyve medlemmer og velgere foran seg.

Listen med saker som viser FrP sine tvilsomme holdninger til demokratiet kunne vært gjort lenger, de støttet for eksempel det langt fra demokratiske apartheid regimet i Sør-Afrika. Det er avgjort noe som er skremmende over FrP sine holdninger til politiske motstandere. De som mener at partiet er klare for makt og posisjon kan risikere å ta veldig feil. Ikke bare partiets politikk men også partiets forhold til demokratiet taler for at de ikke bør settes i ansvarlige posisjoner.