Budapestiske refleksjoner

Ja vel så var jeg ikke helt ferdig med Budapest ennå, men det var takket være mangel på kulepenner som medførte utsettelse av reiseregning. Jeg har nå tatt med kulepenn hjemmefra (denne har selvfølgelig også forsvunnet) og fått gjort litt arbeid. Som noen har påpekt så finnes det pc og denne fungerer ypperlig som arbeidsverktøy når sola skinner og alt er hyggelig. Men her har vi vært uten skriver i over to uker og da må reiseregning skrives på den gamle måten.

Demonstrasjonen i Budapest samlet over 40 000 demonstranter fra hele Europa. Dette er nok et tall som stemmer ganske bra. For det var ganske mange mennesker til stede og det tok lengre tid å samle de på en plass enn det tok for dem å gå de stakkers 500 meterne som var planlagt. Om dette får noen konsekvenser for EU og nasjonalstatenes politikk er det vel heller liten sjanse for. Med 24 konservative regjeringer av 27 mulige så taler vel det sitt eget språk. De aller fleste regjeringene har allerede gått kraftig til verks i arbeidet med å bygge ned velferden. EUs president forteller til han blir blå i tryne at det vi gjør i dag er å bevare velferdsstatene ikke bygge de ned. Når begynte velferdsstatens innhold å handle om å bygge ned den sosiale dialogen, kutt i lønn og andre velferdsgoder, som for eksempel barnetillegg og økte kostnader til utdanning? For noen få land handler dette om reelle politiske valg, som for eksempel Hellas. De har ikke valg og må gjøre noe med utgiftssiden. Men for mange andre land handler ikke dette om velferd men om høyrepolitikk. Mange benytter finanskrisen som en brekkstang for å bygge ned offentlig velferd. Eller redusere den grusomme statens størrelse og omfang som en ærlig høyrepolitikker kanskje ville ha sagt det, men ærlighet på dette området har vi sett lite av. Unntaket er kanskje FrP i Norge som sa at vi burde bruke finanskrisen som årsak til å kutte i statsbudsjettet. Men da kommer jeg tilbake til at dette handler ikke finanskrise men ønsket høyrepolitikk.

I denne kategorien så føyer også de forestående kriseforhandlingene med Portugal seg godt inn i rekken. IMF har sagt at Portugal må utvide arbeidstiden, redusere sluttpakker, redusere arbeidstakervernet og privatisere i stor stil. For å si det på en mild måte; hva i helvete har dette med finanskrisen å gjøre? Dette er ren og skjær ideologi! Ok, kanskje noen av tiltakene kan spare noen kroner eller skape noen nye. Men hva er årsaken til mange av de problemene mange land opplever i dag? Og hvem skal betale regningen? Det er konsekvensene av en uregulert finansbransje som ikke bidrar til fellesskapet. Svært få snakker om reguleringer som vil sørge for at noe slikt ikke skjer igjen og svært få snakker om hvordan denne bransjen skal ta ansvar for det uføre den har skapt. I dag skal vanlig folk betale regningen for en vannvittig fest som de ikke har sett snurten av. Og da mener jeg fest. For finansbransjen i London er kjent for sine bonuser med påfølgende vin og champagne til 100 000 kr flasken. Disse bonusene er tilbake i gammelt trav. Er det noen grunn til å tro at regningen om 10 eller 20 år blir sendt til vanlig folk nok en gang, gjennom kutt i velferd? Det spørs om det er noe mer å kutte i da.

Så til slutt et lite reise og mattips. Sistnevnte vet folk som kjenner meg at jeg kan mye om. På mitt litt mindre strategisk plasserte hotell i Budapest var det ikke innlagt frokost. Jeg benyttet da muligheten til å prøve frokost på McDonalds på andre siden av gaten. Det artige med avsideliggende hoteller er at man kommer nærmere lokalbefolkningen. Noe som ofte betyr no habla ingles. Jeg skulle til å bestille en ”large french fries” hvorpå svaret var ”no”. Jeg kom da med oppfølgingsspørsmålet ”so you mean you dont have french fries here at McDonalds?”. Svaret kom som et ekko fra det store tomrommet i hamburgermaskinen på bakrommet ”no”. Heldigvis skjønte den unge jenta at jeg ikke hadde tenkt til å gå min vei og hun løpte derfor inn å hentet en som kunne litt engelsk. Det flotte med slike globaliserte varemerker er at det smaker det samme over hele verden. Med unntak av lokale spesialiteter som for eksempel på Filippinene hvor de serverer softis og Cola i samme glass. Men fries er fries, heldigvis! Men ikke alt er harmonisert, som vi ville ha sagt i Brussel. Jeg sjekket nettet om det fantes enten Hardrock eller Fridays i Budapest og sistnevnte var det flere av. Her skulle man også tro det var samme mat over alt i verden, i hvert fall til en viss grad. Hadde jeg bestilt en liten hamburger i en gigantisk hvetebolle så hadde jeg fått det jeg bestilte. Jeg gikk slukøret men relativt mett tilbake til hotellet. På den annen siden kan jeg anbefale biff på Leroys Bistro på flyplassen. Dette reddet hjemturen!